| Siste nytt fra Rypeprosjektet 2006 - 2011 viser at:
- Fjellrypa viser omtrent samme trend som lirypa. Stammen går ned. Dette har skjedd fra 1990 og frem til nå.
- Hver 4. trønderjeger reiser til Nordland og Finnmark for å jakte.
- Hundejegere er mer fornøyd enn jegere uten hund. De er mer fornøyd med en rype skutt, enn jegere uten hund.

Foto: Frode Knutzen Midtlund
- Det er liten dødelighet på ryper etter jul. De som lever ved nyttår, lever med storsannsynlighet også 17. mai.
|
| I en undersøkelse, gjort i "Rypeprosjektet 2006 - 2011", går det frem at vi finner de ivrigste rypejegerne i Sogn- og Fjordanene. Der jakter jegerne litt i overkant av 20 dager pr år. Deretter følger Finnmark og Nordland med ca 19 jaktdager pr jeger pr år. De som bruker minst tid på rypejakt er jegere fra Oslo (ca 8 dager), Vestfold (ca 9 dager) og Buskerud (10 dager).
Tallene fra Sogn- og Fjordanene er usikre, da det er svært få som har svart. Jeg velger derfor, for min del, å tro at vi finner de ivrigste jegerne i de tre nordligste fylkene våre.

De klart ivrigste skogsfugljegerne finner vi i Hedmark. Der jakter jegerne ca 20 dager pr år. På de neste plassene følger Nord-Trøndelag, Buskerud og Telemark med ca 14 dagers jakt pr jeger pr år. Nederst finner vi Rogaland (ca 6 dager), Troms (ca 8 dager) og Oslo (ca 8 dager).
Hvem som skyter flest ryper og skogsfugl sier imidlertid ikke denne statistikken noe om. Det skal jeg komme tilbake til. |
| NJFF-Nordland og Statskog har vært heldig å få prosjektleder på rødrevprosjektet i Hedmark, Roar Lundby, til å komme til Nordland.
Han skal holde foredrag om prosjektet. Som stikkord kan nevnes overvåking av røyereir, jakt på rev, ivaretagelse av rødrevskinn, pelsing, mm.
Foredraget starter på på Fru Haugans hotell i Mosjøen onsdag 28. mars kl 17:30. I Bodø starter foredraget torsdag 29. mars kl 17:00 på Komplett Fritid.
|
| Det hevdes ofte at informasjon om rypebestanden i et område kan påvirke jegernes valg av jaktområde. I "Rypeforvaltningsprosjektet 2006 - 2011" finner man imidlertid at informasjonen om rypebestanden i liten grad påvirker valg av jaktområde.
På spørsmål om i hvilken grad resultatet fra augusttaksering av rype gir nyttig informasjon til jegere og grunneiere, er jegerne mest positive. Informasjonen om rypebestanden synes derfor å ha en litt annen betydning enn det man kan få inntrykk av i media, hvor det ofte rapporteres om stor tilstrømning av jegere i enkelte deler av landet. Dette er viktig informasjon for rettighetshaverne å merke seg.
 Foto: Frode Knutzen Midtlund
I en annen undersøkelse ble det vist at tilreisende jegere til Nord-Norge først og fremst jaktet med hund og gjorde unna mesteparten av jakta i september, mens de lokale jegerne jaktet mest senere i sesongen. På Østlandet er det vanligvis en annen forvaltningspraksis, spesielt i statsallmenningene, hvor tilreisende jegere på forhånd må søke om tillatelse til jakt med hund og dermed blir mer bundet opp til et bestemt jaktområde. De som reiser nordover for å jakte, trenger ikke å søke om jakt (med hund) på sammen måte som man må gjøre på de fleste stasallmenningene på Østlandet.
|
| Vinterjakt tærer på rypebestanden. Antall ryper i terrenget nå har mye å si for hvor mange det blir til høsten. Jo flere stamfugl, desto bedre, sier Jo Inge Breisjøberget i Statskog.
| |
|
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
 Foto: Tom Udø |
| |
|
|
|
|
Rypejakta varer ut februar i sør og til 15. mars de fleste steder i nord. Brorparten av jegerne jakter på høsten, men en del jakter vinteren gjennom.
- Med mer dagslys og finere vær, er jakt på denne tiden av året en fin naturopplevelse. Vi unner jegerne jakta, men oppfordrer likevel til heller å skyte smårovvilt som rev, mink og mår, sier han.
Ønsker du å jakte smårovvilt på Statskog sine eiendommer, finner du informasjon om Statskog sitt smårovviltkort her:
|
| Ved vinterjakt kan vi grovt sett si at høstkvoten må reduseres med ca 30-55 % avhengig av hvor dette er. I de fleste typiske rypeterreng i innlandet (d.v.s. ikke øypopulasjoner) kan vi forholde oss til ca 30 % reduksjon.
Dette kommer av at man må ta høyde for naturlig dødelighet gjennom sesongen fra for eksempel 10. september til 25. februar. Hvis vi beregner en septemberkvote på f.eks. 150 ryper og ønsker å holde av hele denne kvoten til vinterjakt i slutten av februar må vi redusere kvoten til ca 100 ryper. Hvis vi jakter både om høsten og om vinteren kan vi f.eks. ta 100 ryper i september og spare 35 (50x0,70) til februar.
Er vinterjakta så viktig at vi er villige til å redusere høstkvotene med hele 30%? Er ikke vinterjakt først og fremst hundetrening ? Behøver vi å ha med børsa til fjells om vinteren?
Foto: Torkel Skoglund
|
| Nå er det ikke slik at min nåværende hund, Holly, er så veldig opptatt av lemen, men i oktober krydde det av lemen i Trysil. Da var det vanskelig å la de være i fred.
<object width="560" height="315"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/CuG1717sn_w?version=3&hl=nb_NO&rel=0"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/CuG1717sn_w?version=3&hl=nb_NO&rel=0" type="application/x-shockwave-flash" width="560" height="315" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true"></embed></object>
På våren var det bra med lemen. I september så jeg knapt noen, mens det i oktober var lemen "over alt". Jeg har hatt hunder tidligere som i gode lemenår helt har droppet å jakte ryper og heller konsentrert seg om å jakte lemen. Ekstra hyggelig blir det jo når de spiser lemen, og kaster de opp igjen i koia på kvelden.
Andre som ha erfaringer med hund og lemen?
|
| En undersøkelse gjort av Høgskolen i Nord-Trøndelag viser at reven er den suverent største røveren av skogsfuglreir.

Foto: Jo Inge Breisjøberget
Reven stod for 51 % av de røva reirene. De øvrige eggrøverne var:
- Mår 25 %
- Grevling 10 %
- Ravn 6 %
- Kråke 2 %
- Rottweiler og Collie 2 %
- Nøtteskrike 2 %
- Kongeørn 2 %
Oppfordringen må derfor bli; Jakt mer rev. Skjer dette systematisk over et større område, kan jeg ikke skjønne annet enn at det vil ha en god effekt på skogsfuglbestanden.
|
| Jeg har til nå ikke smakt bedre rypemiddag enn den som er beskrevet i Johan B Steens "Rypeboka", som kom ut i 1978. En mektig middag. Det har blitt tradisjon hos oss å invitere gode venner til en slik rypemiddag i romjula.
Jeg tillater meg å gjengi oppskriften i sin helhet her:
"Til 4 personer:
4 ryper, 2 ts salt, 1 ts pepper, 4 tykke skiver lettsaltet flesk (ca 200gr).
Til steking:
5 ss meierismør, 1 kopp vann, 6 dl melk.
Saus:
1 liter fløte, 5 dl rømme 20 %, 50 g geitost, sukker, evt 2 buljongterninger.

Flå (eventuelt ribb og svi), rens og vask rypene godt i kaldt vann og tørk dem. Flesket skjæres i store terninger og brunes og fylles i rypene som så bindes sammen.
Varm en gryte på komfyren og brun smøret lett. Legg fuglene i og brun dem over det hele og vend dem med to treskjeer. Saltres og pepres. Vannet slåes på og lokket presses over noen minutter.
Spe med den kokende melken ved siden av fuglene. Legg lokket halvt over og la fuglene surre på komfyren over svak varme i 45 - 60 minutter. Rypene taes opp. Hjertet og kråsen som er godt rengjort og sprøstekt, klippes i småstykker i sausen som så tilsettes fløten og osten. Det hele skal nå koke til den blir tykk, ca 5 timer.
Rømmen tilsettes og får koke med den siste halve timen.
Smakes til med sukker, evt. buljongterninger. Serveres med rørte rognebær, eller tyttebær, evt. blanding av disse. Russiske erter, rosenkål og kokte poteter hører til.
For å forenkle serveringen kan man først surre rypene ca 20. min i melken og så la de putre i sausen de siste 10 minuttene."
En Rhone vin passer perfekt til.
Andre som har oppskrifter på en god rypemiddag? |
| I jaktåret 2009/10 ble det felt 54.000 fjellryper og 110.000 liryper. Det utgjør en nedgang på henholdsvis 73 og 61 prosent siden jaktåret 2001/02. Da ble det felt 203.000 fjellryper og 279.000 liryper.
Det er allikevel lite som tyder på at rypejakta er i ferd med å bli mindre populær, da det i jaktåret 2010/2011 ble felt totalt 195.000 ryper, en oppgang på 19% fra bunnåret 2009/2010. (Kilde: ”Hønsefugljakt i næringsøyemed”, Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011).
Fellingstallene er interessante de, men de er ikke noe godt mål på en vellykket rypeforvaltning. Rypeforvaltningen skal, tillegg til å være bærekraftig, også ha i seg kvaliteter som jegerne opplever som gode. Dette kan være faktorer som jegertetthet, overnattingsmuligheter, arrondering av terreng, gode adkomstmuligheter o.l.. |
|
|
|
|
|
| | Det finnes ingen elementer som kan vises i denne visningen av dokumentbiblioteket "Rypeprosjektet". |
| |
|
|
|
Velkommen til rypejegerbloggen.
Jeg blogger primært om jakt på lirype.
Bloggen skrives av Frode Knutzen Midtlund. Jeg er ansatt i Statskog, og har ansvaret for småviltjakt og fiske i Statskog Sør-Norge.
Jeg er styreleder i det nasjonale "Rypeprosjektet 2006 - 2011" (se fane øverst på siden).
Bloggen er et forum for alle som ønsker å diskutere og utveksle erfaringer om ryper og rypejakt.
|
|
|
|