Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold
I hodet på en rypejeger
Hjemmeside
I hodet på en rypejeger.
oktober 08
Trening frem for felling

 

DSCF1067

Artikkelforfatteren med gordonsetter Holly på fasan- og rapphønstrening.

På indre Østlandet, hvor jeg jakter, er det i år så lite fugl at jeg har prioritert trening av hund og egne skyteferdigheter.

Det er utrolig hva noen ekstra turer på skytebanen gir av resultater.

fkm 121008 Holly på trening i Sverige stand 1

Stand på rapphøne.

Stand er noe alle normalt utviklede fuglehunder tar etter hvert, selv om det varierer “når de våkner”. Ro i oppflukt og skudd er imidlertid noe som må læres. Da er det to ting som er helt avgjørende for å lykkes. Hunden må komme når den får beskjed om det og stoppe når den får beskjed om det. Dette må læres.

Grunndisiplin og en tydelig leder (hundefører) er viktig for å lykkes. Jeg ser alt for ofte jegere som, med skrik, hyl og uvettig fløytebruk, forsøker å dressere unge hunder i rypefjellet. Dette gir sjelden gode resultater. Da er det langt bedre å trene under kontrollerte former på utsatt fugl. Jeg har selv hatt stort utbytte av å trene mine hunder på rapphøns, for å få de rolige i oppflukt. Bruk av duer kan også være et godt alternativ, og da kanskje særlig for å trene på ro i forbindelse med “fugl i luften” (overflyvere).

Det er morsomt å jakte med en godt dressert hund. Har du i tillegg en hund som samarbeider og som har et normalt utviklet søk, er grunnlaget lagt for mange fine øyeblikk sammen. 

september 20
Jaktkort og fangstrapporteringer til besvær

I høst har Statskog fått en del reaksjoner på et nytt system for elektronisk jaktkortsalg og fangstrapportering som vi har innført for Statskogs arealer i Nordland. Systemet er blitt testet i deler av Helgeland siden 2009, men innført i hele Nordland fra inneværende år.

Jeg har bedt en av våre (Statskogs) utmerkede medarbeidere i Nord-Norge, utmarkskonsulent i Gustav Busch Arntsen, redegjøre for de nye systemene som er innført.


GBA

Utmarkskonsulent Gustav Busch Arntsen

Jaktkort og fangsrapportering - Utfordringer og muligheter

I høst har Statskog fått en del reaksjoner på et nytt system for elektronisk jaktkortsalg og fangstrapportering som vi har innført for Statskogs arealer i Nordland. Systemet er blitt testet i deler av Helgeland siden 2009, men innført i hele Nordland fra inneværende år.

Statskog setter stor pris på å få gode og konstruktive innspill fra jegerne på så vel dette systemet, som forvaltningen vår for øvrig. Forvaltningen vår skal ikke være hugget i stein. Det er nettopp kunnskap og erfaring som skal påvirke hvordan vi utvikler forvaltningen. Derfor er det viktig for oss å få innspill fra våre brukere som vi kan ta med oss i vurderingene vi skal gjøre fremover.

Hva er det så den nye ordningen går ut på?

Du kan kjøpe jaktkortet hjemmefra.
Du får en egen digital fangstdagbok.
Du får tilgang til en kalender hvor du kan se hvor mange jegere som skal jakte i din kommune/jaktfelt for hver dag. Du får se hvor stort jakttrykk per km2 det er i din kommune/jaktfelt
Du får tilgang til et enkelt fangstrapporteringssystem.

I forhold til manuelt salg av jaktkort og rapportering per brev, tror vi dette har en rekke fordeler både for jeger og Statskog som forvalter.

Aktivering av jaktkort
Jaktkortene kan som før kjøpes via www.inatur.no eller hos lokale kortselgere, men til forskjell fra tidligere må jaktkortet aktiveres før det tas i bruk. Dette skjer via www.smavilt.no/statskog. Jaktkortet kan aktiveres i inntil ti dager, 21 dager frem i tid. Alle de ti jaktdagene må rapporteres før nye dager kan aktiveres.

Forsøkene vi gjorde på Helgeland med dette systemet ga oss en fangstrapporteringsprosent på over 90. Vi håper å øke rapporteringen i resten av Nordland fra under 10 prosent i jaktåret 2011-12 til over 90 prosent i 2012-13.

PC på jakt?
Noen jegere har sukkende lurt på om de nå må ha med PC på jakt. Vi kan selvsagt forsikre om at det ikke er nødvendig. Jakta kan planlegges hjemmefra tre uker fram i tid. Om du har PC, kan du gjøre det selv. Om ikke, kan de lokale jaktkortselgerne eller Statskog Friluftstorget (07800) hjelpe deg med alt fra kjøp og aktivering til rapportering.

Hvis du ombestemmer deg dagen før du reiser på jakt for hvilket område du skal jakte i, er det fullt mulig å endre området for aktivering av kort. Så lenge du har dekning på telefonen kan du aktivere kortet på tur ut på jakt per SMS.

Kryssing av kommunegrenser
I det nye fangstrapporteringssystemet må jegerne aktivere jaktkortet sitt i en bestemt kommune de dagene de skal jakte. For de som har vært vant til å jakte i grenseområdene mellom to kommuner, betyr det at de i år må gjøre et valg på hvor de skal jakte. Årsaken er at vi ønsker å få rapporteringen ned på et lokalt nivå. Tidligere har mye av rapporteringen skjedd på fylkesnivå, i år ønsker vi rapportering på kommunenivå.

Ulike korttyper?
Statskog i Nordland har opp gjennom årene hatt ulike korttyper for ulike større og mindre regioner innad i Nordland fylke. I år har vi dagskort, ukeskort, kommunekort, Nordlandskort og ungdomskort. Nordlandskortet er et jaktkort som gjelder for hele Statskogs områder i Salten og Helgeland, et areal på ca 17 600 km2. De tilbakemeldingene vi har fått ikke minst fra NJFF, er at det er ønskelig med størst mulig frihet til å velge område. Det er bakgrunnen for tilbudet om et Nordlandskort i stedet for kort som dekker mindre regioner. Statskog jobber også med en løsning der de som jakter kun i en kommune de ikke bor skal få kjøpe et eget kommunekort. Vi planlegger å ha det klart fra neste år. Kommunekortet i dag er forbeholdt fast bosatte i hver kommune.

For dyrt?
Mange som har vært vant til å kjøpe regionkort opplever Nordlandskortet som kostbart. Ved fastsettelse av prisen ser Statskog an det vi mener er andre relevante tilbud, dvs. hos fjellstyrene i Sør-Norge, Finnmarkseiendommen og på statsgrunn i Sverige. Nordlandskortet er en del billigere enn disse. Statskog håper jegerne i Nordland kan gi Nordlandskortet en mulighet, slik at vi får like godt rapporteringsgrunnlag på småviltjakta som innen storvilt og laksefiske. Nøyaktig rapportering vil gjøre det mulig for oss å forvalte ut fra kunnskap, og ikke antagelser.

Gustav Busch Arntsen
Utmarkskonsulent
Region Helgeland

august 30
Færre ryper i år

Det er nedgang i antall ryper i de fleste områder, viser Statskogs rypetellinger. Jakta utsettes ikke, men kvotene blir mindre.

Rypejakt på Kongsvoll

Se pressemeldingen som gikk ut i dag

Her er Statskogs rypekvoter for høsten 2012.

Ryperforvaltning er krevende. Vi håper å ha landet på kvoter som ikke vil overbelaste bestanden.

God jakt!

På vegne av Frode som ikke har tilgang på bloggen i dag, Anne Berit på Statskogs informasjonsavdeling.

 

august 27
Sammensatte årsaker til den kraftige nedgangen i rype- og skogsfuglbestanden

20120721-IMG_0189.jpg

Årsaken til den dårlige skogsfuglbestanden mange steder i landet, er trolig en kombinasjon av høy predasjon fra rovviltet etter et krakk i smågangerbestanden, samt mangel på insektslarver for kyllingene på grunn av mye regn i juli.

Hos både storfugl og orrfugl er årets kyllingproduksjon, mange steder lavere enn det vi kan kalle “balanseproduksjonen”, det vil si at rekrutteringen av kyllinger neppe vil kunne erstatte den naturlige avgangen av voksne fugl.

Når det gjelder rypa så har krakket i smågnagerbestanden i fjor gitt et stort predasjonstrykk på spesielt egg og kyllinger i år. Dessverre falt dette sammen med en ekstremt sen vår som medførte at rypehønene sannsynligvis hadde begrenset tilgang til barmark når egglegging startet. Dette gjorde jobben for reirrøvere enklere. Noe som førte til en enda høyere eggpredasjon. Noen høner la om pipkyllinger, noen ga opp og noen utsatte førstegangslegging. Disse siste gir store pipkyllingkull, mens omlegging gir små pipkyllingkull. Begge deler er negativt fordi sannsynligheten for at pipkyllinger overlever og går inn i hekkebestanden er liten.

august 02
Foring av rovvilt positivt for skogsfuglen

I en rapport fra Østfold fylkeskommune kommer det frem at vårforing av rovvilt kan ha positiv effekt på skogsfuglen.

Rapporten oppsummerer 26 års taksering av skogsfuglbestanden i Fjella i indre Østfold. Bestandsutviklingen hos orrfugl og storfugl i området beskrives, og mulige årsaker til svingninger i tetthet diskuteres. I takseringsområdet er det i deler av perioden undersøkt mattilbudet til skogsfuglkyllingene og tetthet av smågnagere. Tester viser at god forekomst av insekter og larver i lyngen, og høy tetthet av smågnagere fører til økt overlevelse av skogsfuglkyllinger. I tillegg var fuktig vær i mai positivt korrelert med kyllingproduksjonen.

På tross av høy produksjon av skogsfuglkyllinger i studieområdet i perioden 1996-2010 har ikke bestanden av voksen hunnfugl økt. Bestanden av orrhane og tiur har derimot hatt en oppgang i perioden. Årsaken er trolig at området er et såkalt kildeområde – dvs. en netto eksportør av ungfugl til omkringliggende områder. Røy- og orrhønekyllingene har lengst spredningsavstand og flytter ut av området etter kulloppløsningen om høsten, mens tiur- og orrhanekyllingene etablerer seg i oppvekstområdet.

Et forsøk med vårfôring av rovvilt har pågått siden 1996 i Eidsberg-delen av Fjella og ble utvidet til Marker og Rakkestad i perioden 2002-2008. Takeringer i områdene med og uten fôring gir grunn til å tro at tiltaket er positivt for overlevelse av skogsfuglkyllinger. Vi har ikke indikasjoner på at fôringen har ført til høyere bestander av rovdyr som rødrev, mår og grevling i Fjella.

Du finner rapporten her:

http://www.ostfoldfk.no/modules/module_123/proxy.asp?I=22341&C=279&D=2

juli 30
Lemen feid av banen

Lemen -|- Lemmings

I Altaposten 28. juli kan vi under overskriften “Lemen feid av banen – frykter for rypeåret” lese følgende interessante artikkel:

clip_image002

Jeg har ikke vært i fjellet ennå, så jeg vet lite om lemenbestanden, men det er det kanskje andre som har vært? Har du noen observasjoner av lemen i år?

juli 23
Respekter båndtvangen

Viltet er nå i en sårbar periode. Det er derfor viktig at alle som har hund overholder båndtvangsbestemmelsene.

For de av oss som driver med jakt og hundesport, er det ekstra viktig at vi respekterer båndtvangen.

Det skal ikke til mange presseoppslag om ulovlig hundetrening før vi får negative reaksjoner fra publikum.

Det er stor og økende aksept for jakt i Norge. Vi må ikke ødelegge dette omdømmet ved uvettig og ulovlig hundetrening.

Det finnes stadig flere dressur- og treningsterreng som kan benyttes i båndtvangsperioden. Benytt disse.

Husk også at trening av hund etter 21. august krever grunneiers tillatelse. Mange steder selges det egne treningskort. Du finner mange av disse på inatur.no. Et av Statskogs mest populære treningstilbud på rype finner du på Hjerkin, http://bit.ly/LIINWI .

juni 18
Over halvparten av jaktinnsatsen på lirype skjer i september

Dalsbygda Lynn og Vida m rype.jpg

Vi er for lite flinke til å utnytte hele jaktsesongen på rype. Vi kan, som her, ha mange fine turer både i oktober og november. Foto: Frode Knutzen Midtlund

 

En studie, gjort av Hilde Wam i rypeprosjektet 2006 – 2011, viser at hele 51 % av den tiden lirypejegerne bruker på jakt, bruker de i september. For de øvrige jaktmånedene ser tallene slik ut:

  • oktober 28 %
  • november til januar 11 %
  • februar og mars 8 %

For skogsfuglen ser tallene litt annerledes ut. Der skjer 40 % av jaktinnsatsen i september. Tallene forøvrig ser slik ut:

  • oktober 36 %
  • november og desember 18 %
  • januar 1 %
  • august 5 %

Etter mitt syn kan vi jegere bli langt flinkere til å utnytte hele jaktsesongen både på lirype og skogsfugl. Det skylder vi både egen helse og ikke minst jakthunden, for de av oss som har det.

juni 07
Evaluerer omstridt rypeforvaltnings modell

“ Statskog legger seg klar for hogg og venter på responsen fra 900 jegere i Vefsn, Hattfjelldal og Grane”, skriver Helgeland Arbeiderblad.

Jegere i Ljrdalen-000

Foto: Torkel Skoglund

Les mer om spørreundersøkelsen her: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article6078047.ece

mai 24
Rødreven røver flest skogsfuglreir

Rødrev

I Østledningen 24. mai 2012 kan vi lese dette:

– Rødreven er den desidert største predatoren. Den står for 50 prosent av alle reir som blir røvet. Den neste på lista er måren og grevlingen som står for henholdsvis 30 og 10 prosent av reirrøvingen. De resterende prosentene står ravn, kråke og nøtteskrike for, sier Jahren.

Du finner hele artikkelen her: http://www.ostlendingen.no/nyheter/midt-%C3%B8sterdal/rodreven-rover-flest-fuglereir-1.7364556

1 - 10Neste
 

 Rypeprosjektet

 
  
  
  
  
Det finnes ingen elementer som kan vises i denne visningen av dokumentbiblioteket "Rypeprosjektet".
 

 Om denne bloggen

 
Om denne bloggen

Velkommen til  rypejegerbloggen.

Jeg blogger primært om jakt på lirype.

Bloggen skrives av Frode Knutzen Midtlund. Jeg er ansatt i Statskog, og har ansvaret for småviltjakt og fiske i Statskog Sør-Norge.

Jeg er styreleder i det nasjonale "Rypeprosjektet 2006 - 2011" (se fane øverst på siden).

Bloggen er et forum  for alle som ønsker å  diskutere og utveksle erfaringer om ryper og rypejakt.